Blomsterpike og personlig guide

Ragnhild, Siri og Annikas reiseblogg del 7

Ragnhild, Siri og Annika prøver på ny
Etter at vi ankom hotellet midt på natten og gikk forbi en sovende resepsjonist satt vi på hotellrommet, overlykkelige for å ha internett igjen. Litt utpå dagen fant vi ut at det var in å gå utenfor hotellrommet når man var i et nytt land, så vi fant ut at vi skulle på spa og denne gangen nyte det på en litt mindre smertefull måte.

Men som våre lesere kanskje skjønner er ikke alt så veldig enkelt for tre småfrustrerte skruller som for tiden er bosatt på Flisa. Det skjer liksom alltid etter eller annet rart når vi er ute blant folk. Første utfordring var å gå over veiene som førte til diverse angstanfall og fosterstillingsbehov. Etter at kaldsvetten var tørket av panna, kom det store spørsmålet, hvor kan vi finne et spa som ikke gir deg klamydia og flatlus med på kjøpet? (Av litt pinlige minner valgte vi å finne et nytt ett framfor det forrige vi prøvde.) Vi lusket rundt og spurte lokale, men fikk bare et “Yes, buy from me?” til svar. Vi ramlet innom et som vi trodde virket passe rent, men etter at vi ble tatt med inn i et rom som var lekkert innredet etter vietnamkrigens feltsykehus, fant vi ut at dette kanskje ikke var stedet for oss...

Guider dukker opp
Fort løp vi ned alle trappene og prøvde oss på veien igjen. Siden vi ikke hadde noen anelse om hvor vi skulle gå, valgte vi å prøve å se ut som vi visste hva vi gjorde og tok en tilfeldig vei og håpet på det beste. Vårt image fungerte tydeligvis ikke for plutselig hadde vi en lokal guide som viste oss Hanois massager. De med og uten lugubre sykdommer som ventet. Vi valgte et vi syntes så rent ut og tok farvel med vår guide, som vi halveis på sightseeingen trodde var en av de skumle voldtektsmennene Ivar hadde forberedt oss på.

Te og knekking av rygger
Inne på spaet fikk vi te som smakte så som så, men vi slukte den for høflighetens skyld. Det gjorde at vi selvfølgelig fikk en ny kopp. Vi ble tatt med opp på et rom hvor tre damer ventet. Nesten nakne lå vi å ventet på å få løsnet på muskelknutene vi hadde samlet på i Sapa. At de små damene hadde så mye kraft i hendene hadde vi ikke ventet, men det var både godt og vondt på samme tid, så vi var fornøyde. Bortsett fra når de iherdig prøvde å knekke ryggene våre som ikke ville knekkes, og de ble mer irritert og irritert og mer og mer hardhendte.













Asiatiske blomster i person og på føtter
I tillegg til massagen hadde vi bestilt pedicure og manicure for å gjøre oss skikkelig stastlige til muppet showet. Så der satt vi og gledet oss til en deilig avslutning på spa oppholdet, med skikkelig fot og hånd massage. Det skjedde ikke. Inn kom en liten “blomst” med tennene på tørk og i hånden hadde hun noe som så ut som en verktøykasse for negler. Selv syntes hun at det var litt kaldt, for på seg hadde hun boblejakke og skjerf. Blomsten vår lo og snakket asiatisk med oss. Massagen kunne vi se langt etter for her var det bare klipping og lakk som gjaldt. Hittil hadde vi vært alene med den asiatiske blomsten, men plutselig kom Siris nye bestevenn. Hun angrep Siris føtter med appelsiner og smil. Lukte på føttene til Siri måtte hun også. Siri tenkte hun skulle være litt vågal og ta en rød neglelakk, men fargen viste seg å være knall orange. flott, tenkte Siri. Men damen var ikke ferdig. “You want flowers?” Siri sa at det var ikke noe hun ønsket seg på føttene, men damen nikket og sa “Yes okey.” Det hele resulterte i at Siri ble blomsterpike nummer en, og har fått gratis inngangspass på interfloras blomstermesse for resten av livet. For det blomstret ikke bare på føttene, men også hver eneste finger. Nå venter vi bare på at Siri skal ta en blomstertaovering og kjøpe seg en blomsterkjole. Da blir det nok fint.