"HATT! HATT!", kommer det fra Caroline. Ikke for første gang. Hun er i ekstase over å se mennesker i spisse strå-hatter, noe vi har forbunnet med Vietnam lenge.
Vi har kommet i en ny bil og er på vei til hotellet vårt i Hanoi. Sjoføren er hissig på hornet og blinker med langlysene til alle som er forran han og bytter filer for å komme frem så fort som mulig.
Vi har kanskje sett hundre mennesker på sykler og scootere med spisse hatter, men Caroline er fortsatt like begestret. Det er veldig mange scootere her, 3 millioner scootere/motorsykler i en by med 4,8 millioner mennesker.
Hvis de ikke kjører en så sitter de bakpå. Vi ler og koser oss mens vi hører på den Vietnamesiske versionen av Bonnie M som sjoføren har på CD. I et kryss i Hanoi kjører vi forbi bilen den andre delen av klassen kjører i, selv om vi startet et kvarter etter.
Forøvrig kjører vi forbi dem i et kryss mellom scootere i feil kjørefelt. De andre i klassen hadde det ikke like gøy og så ut som de lå og sov mot vinduene.
Vi skjønner ikke hvordan de kan sove nå, bilturene her i Asia er jo kjempemorsomme.
"Se! Flere hatter!".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar