Ingenting er bedre enn å slappe av litt på rommet for så å dra ut for å spise. Vi dro hele gjengen på en restaurant som het little Hanoi. Desverre kunne vi ikke sitte sammen samlet, men vi utgjorde store deler av restauranten og på grunn av vårt viking blod fantes det ikke sperrer for å snakke på tvers av bordene. Med spisepinner var Zaw virkelig i sitt rette element, mens vi andre prøvde så godt vi kunne å henge med. Ragnhild, som jeg inntil i dag så på som intelligent, kjøpte seg en rett som bestod av mange finhakkete nøtter. Det var virkelig en fryd å se på en mer og mer irritert trønder som til slutt måtte krype til korset og låne en skje. Siri og Ivar på sin side var så sultne at de måtte bestille hovedrett to ganger. Det skal litt mer til å brødfø to vikinger fra Flisa som er vant til 5 kilos poteter og surkål! Jeg og min fiskeallergi hadde bare en rett og velge mellom, men den var ikke så dum for det er den beste sursøte gryten jeg har spist.
Etter middagen fikk vi den brilliante ideen om å dra på et spa for å være klare til båtturen i morgen. Mens Sivjo og Sandra bestillte seg manicure og Magnus og JC fikk seg thaimassage fant Ragnhild,Siri og jeg ut at vi liker ekstremsport. For det er jo sånn at man har litt uønsket hår på kroppen og det fant vi ut at vi skulle bli kvitt. Lurt. her kommer eventyret om vårt møte med spa i Vietnam:
Det var en gang tre norske vikinger som hadde tenkt til å dra til Vietnam for å fjerne uønsket hår. Ragnhild var første mann ut og gikk opp den store skumle trappen, men da den lille vietnameserdamen så på bikinelinjen hennes bare fnøys hun og sa at hun måtte spare til lengre hår. Men hårene under armen til Ragnhild kunne snart samles til en pariserflette så med et rykk dro vietnameserdamen de ut. Den neste opp trappen var Siri, hun skulle ta leggene og hadde stor tro på at dette skulle bli bra. Etter en god stund kom Siri ut og var rimelig rød rundt øynene og hadde mest lyst til å legge seg i fosterstilling. Til slutt var det Annika som skulle dundre opp trappen. Planen var å ta legger og linje og det ble meget traumatisk og dramatisk når Vietnameserdamen kom litt for tett innpå mer eller mindre skjulte filer, for å bruke en liten nerdemetafor. “Yes its okey” gjentok hun støtt og stadig, jeg var ikke helt sikker på om jeg var enig med henne.. Tiden varte og rakk men etter langt om senn kom Annika ut med et isblikk og en kraftig rødfarge etter mange minutters pinlighet. Men nå lever de lenge og hårløse i alle sine vietnamdager. Unntatt Ragnhild som nå sparer.
Vi møttes alle som hadde hatt en eller annen form for behandlig og tok følge til hotellet. Noen følte de hadde vært i paradis, mens andre kunne sverge på at de så djevelen i øynene til Vietnameserdamen.
Siri, Ragnhild og Annikas reisedagbok del 5 (huhei som det går)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar