lørdag 26. januar 2008
Ragnhild, Siri og Annika entrer Halong Bay
Ragnhild, Siri og Annikas reiseblogg del 6
Første møte med en ny helt
Tidlig på morgenen troppet vi opp på hotelltrappa med eggerøre og bacon i magen. Annika hadde funnet en god kaffe og hadde allerede konsumert fire kopper for å få litt fart på starten av dagen. Stemningen var spent og høy da vi møtte en ekte innfødt, som var guiden vår. Hans navn var Riva og ganske kjapt fant vi ut at det rimte på riba sånn at vi kunne rope Riba Riva!
Kjærlighet ved første ordre
Riva tok jobben som guide meget seriøst. Det var tydelig at han hadde lest boken om Heidi som var en sauegjeter oppe i fjellene, for det var nettopp en hyrde han hadde lyst til å være for oss. Hvis noen lurer var vi saueflokken. Riva informerte oss nøye om hvor og når vi skulle sette oss i bussen, når vi skulle se ut av vinduet, når vi skulle høre på han, når vi skulle på do, når vi skulle le av vitsene hans, når vi skulle sove, når vi skulle våkne (for å høre på en ny vits) og når vi skulle gå ut av bussen. For Ragnhild og meg ble det kjærlighet ved første blikk eller første ordre. Aldri har vi møtt en mann som har tatt slik kontroll over livene våre. Vi slapp å tenke selv, vi kunne bare se på ha med store øyne og han ville fortelle hva vi skulle gjøre. Ingen trenger Statoils sommerpass når man har Riva til å holde seg i aktivitet. Siri var litt for sjenert til å se vår helt i øynene så hun gjemte seg bak sitt kamera i håp om å ta et snikfotografi av rompa hans.
Ragnhilds grenser blir utfordret
For å komme til dette må jeg nesten fortelle litt om Ragnhild. Ragnhild kommer i fra Aure, en liten kristen bygd i trønderland, hvor hun har fått en skikkelig oppdragelse. Der er bunad og blodpudding daglig kost, og rånere godt representert. Er du heldig får du sitte på med en av dem, som du til slutt blir gravid med. Resten av livet lever du i en husvogn sammen med en mann som elsker bilen sin høyere enn deg. Ragnhild ser på folkehøgskolen som sitt siste eventyr, hvor hun skal være fri og åpen for nye muligheter. Men allikevel klarer ikke Ragnhild å være helt fri for hennes grenser ble utfordret da Riva fortalte en vits, som etter Ragnhilds smak var noe for grov. Mens de fleste ler ser jeg bort på Ragnhild som måper og har store øyne. Riva reiser seg og Siri roper Hurra. Endelig kom snapshotet som skal opp på veggen!
En båthavn og en svett stilongs
Annika som ikke er så alt for glad i å fryse hadde tre stilongser under buksen sin da hun forlot Hanoi. Etter en klam busstur og et noe varmere klima i Halong Bay måtte to av dem fort av inne på et offentlig toalett. Da vi gikk inn satt det en lokal dovakt i døra som ønsket Ragnhild og Annika “a nice trip”. Ragnhild og Annika gikk inn på doen med en litt nervøs følelse for hva som skulle møte dem der. Heldigvis var det ganske grei standard etter Vietnam å dømme, og ut kom Annika med to svette stilongser i hendene. Båten vår var kjempe fin og vi hadde et helt mannskap til vår disposisjon. To av dem lignet mistenkelig mye på barneTV heltene Bernt og Erlig, noe som gjorde det vanskelig å holde seg da de skulle servere oss noe som de hadde laga sjøl.
Annika og den franske turistgruppen
Av og til glemmer man litt at man må følge med hvor resten av følget sitt er. Annika, som hadde fått seg et nytt stativ som var veldig spennende å sette opp diverse steder, stod plutselig alene i en grotte. Hvor i all verden var de andre? Annika slo sammen stativet sitt og vandret gjennom noen grottehull uten å se så mye som en liten global turist. Plutselig får hun et klapp på skulderen, og et håp om at det var de andre som hadde lekt gjemsel med henne ufrivillig, ble tent. “Bonjour madame!” Annika snudde seg og ser inn i øynene på en høy franskmann som roper til de andre i sin gruppe at han har funnet en ensom vandrer som har gått seg bort. Annika blir tatt under deres franske vinger og fikk mange løfter om at det skulle nok gå bra, hvis ikke kunne jeg bli med på deres fest, og at jeg antageligvis ville få det fint der for de hadde med vin fra Frankrike. Vi gikk sammen en stund og min ungdomsskole fransk fikk seg en oppfriskning. Plustelig hører jeg en kjent stemme som informerer heftig om taket i en grotte. Der stod klassen og jeg sa farvel til mine franske venner før jeg slutter meg til Ragnhild og Siri på første rad.
Middag med fiskeallergi til dessert.Neida...ikke fisksaus i denne maten...
Middagen ble servert og etter mange spørsmål om det fantes fiskesaus i maten, begynte vi å spise. Under måltidet merket Annika en litt merkelig følelse i kroppen og fant ut at maten var ikke akkurat fri for fiskesaus. Det var slutten på den kvelden og natten ble rimelig kald for Siri og Annika som var for kule til å finne ut om det var tepperi lugaren. Neste dag da de andre fortalte at Riva hadde sunget daddy cool ble Ragnhild og Annika meget skuffet over at de hadde mistet sjansen til å se sin helt synge. Heldigvis fikk de en reprise i bussen tilbake til hotellet, etter at Riva hadde fortalt at de skulle våkne.
Ivar prøver ut nytt yrke Siri ble litt bitter da hun skjønte at
hun hadde gått glipp av Rivas karaoke
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
annika, jeg lurer på om turen er som et eneste langt julebord? er du mett? sigbjørn gleder seg til du kommer hjem og håper du har kjøpt et fancy hodeplagg til han. (om du ikke har det kan vi lage avispapirhatter. )
Legg inn en kommentar