Mysteriet i Ha Long Bay

Etter å kommet oss til Ha Long Bay, innstallert oss på rommene, slikket litt sol, og vandret i huler, var det på tide å padle kajakk. De mest dumdristige av oss, tok med seg kamera, deriblant Tore. "Jeg tar med meg det analoge, og et objektiv jeg ikke bryr meg om" var det han sa før jeg forlot rommet våres. Marthe og jeg var den tredje kajakken som la av gårde, og etter å ha tatt igjen Emma og Ivar, padlet vi under en hule, før vi snudde og reiste tilbake. På turen tilbake diktet vi sang, og forstyrret båtfreden i Ha Long Bay. Da vi kom tilbake til båten var mørket kommet, og Siri tok i mot oss på en merkelig stille båt. En halvtime etter oss, kom de andre padlende (Sinker?) Tore og Eva Kristine var først oppe, og da Tore tok ut kameraet fra plastposen han hadde pakket det ned i, var filteret knust! Tore ante ikke hvordan det kunne skjedd, og tok tilsynelatende tapet med fatning. (Fornektelse?) Men i bakgrunnen så vi Eva-Kristine gjemme seg litt bort, og da vi senere spurte om hun visste hva som hadde skjedd, kom en nærvøs latter, før hun benektet all kjennskap til hendelsen...