Karaokekveld

På bussturen på vei til Halong Bay fikk vi opplyst at på båten ville det bli arrangert ”a small party” for oss på kvelden. Her ville det serveres alkohol og vi kunne få synge karaoke. Dette ble godt mottatt hos en gjeng sangglade nordmenn.
unna i rimelig høyt tempo og like fort steg humøret på båten. Eva Kristine hadde selvsagt ingen problemer med å bli revet med av stemningen og tok straks mikrofonen fatt! Hun sang ”Wannabe” av Spice Girls for full hals. Ikke bare for oss, men også for andre turister som hadde båter i samme område. Båten var ikke av den mest lydtette kan man si og det fikk nok flere trøtte globalister merke. Etter at Eva Kristine var ferdig med sin opptreden forsvant mikrofonen fort videre. Snart kunne man høre engelsk sang med vietnamesisk klang. Dette med alkohol måtte vi selvsagt forklare for våre festglade venner som ikke så ut til å bli særlig skuffet over oss, kanskje heller glad for å kunne kose seg med alt selv. For her gled det unna. Våre vietnamesiske venner var nok ikke av de beste når de gjaldt engelsk uttale, noe som førte til ett helt nytt språk. Men dette var ikke noe hinder. De sang og danset til klisjèlåter av ypperste klasse, så tok de en skål før de tok til på neste sang. Zaw fikk og prøve seg, og imponerte stort med burmesisk sang. Eva Kristine og Magnus mente det var tid for en duett. Sammen sang de Elton Johns ”don`t go breaking my heart” med het innlevelse. Dette sjarmerte uten tvil våre festløver i senk. Boney M er vist det store i Vietnam, og da ”daddy cool” begynte for ca tusende gang den kvelden ble Eva Kristine dratt ut på ”dansegulvet”. Ledsaget av Marthe ble de to straks omkranset av hvitkledde menn. Mot slutten av sangen setter den ene av de seg ned på kne og tar Eva Kristines hånd, han kysser den med ett uttrykk som hos en panda, noe som sjarmerte Marthe kanskje like mye som Eva Kristine selv. Nå venter vi i spenning på om vi møter en vannbøffel utenfor døra en morgen når vi står opp. (Kommentar: Vietnamesisk tradisjon er slik at når en gutt er i begynnelsen av tenårene får han en vannbøffel av foreldrene. Denne skal han føde opp og når han har funnet ei jente han vil gifte seg med setter han vannbøffelen utenfor huset hennes. Dette regnes altså som et frieri.)