På vei oppover fjellsidene med bussen kjører vi i en tåke som er så tett att vi ikke ser en meter foran oss. Dette er bare forbigående tenker vi i god tro, og dette vil nok forsvinne i det vi kommer opp i høyden. Mye forsvant og vi var 4 trøtte men fornøyde gruppemedlemmer som møtte guiden vår på morgenkvisten. Tåken tetnet til igjen ettersom dagen gikk og vi måtte spørre guiden om det ville bli bedre til dagen etter da i skulle opp til de etterlengtede fjellene. Han kunne fortelle att tåken hadde vart en uke alt og att den ikke ville forsvinne med det første, men at det var verst på morgenen og kvelden. Dette gjorde att vi valgte å vente med å dra til etter lunsj, når vi fikk valget mellom etter frokost eller etter lunsj neste dag.
En ny dag var kommet og vi skjønte ganske tidlig at det var nøyaktig det samme for oss om vi hadde dratt fra morgenen av eller ventet til sendere på dagen. For tåken var så tykk at vi kunne ikke se annet en vår egen veranda utenfor vinduet. Vi gledet oss til en tur til fjellene hvor vi ikke forventet å se noe som helst annet en grå vegg av tåke. Og det var akkurat slik turen ble, helt til.. plutselig.. der… nei… borte igjen! Under kan du følge ferden vår til de spektakulære Dragon Mountains å se omtrent like mye som vi fikk se:







Til tross for været hadde vi en fin tur til fjellene og fikk sett ett lokalt show av de innfødte, med sang, musikk og dans. Og vi kan i det miste skryte av att vi har ”sett” Dragon Mountains på en litt annen måte en turister flest! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar