Tilbud om drops og ekteskap.

Vi ankom Hanoi med stor stas. Utrolig hvor mye gøy man kan få ut av en bagasjetralle. Da vi kom ut fra der vi hentet bagasjen ble vi møtt av mange smilende vietnamesere. Vi følte oss som kjendiser og tok turen to ganger. Riktignok ventet vietnameserne på sine landskjendiser, men det var noe vi glatt overså. Vi svirret litt rundt i ankomsthallen og en ekte vietnameser spurte om det var første gang jeg var i Vietnam. Hvordan visste hun at det var det? Var det på grunn av entusiasmen? Eller det faktum at jeg hadde singlet som på vietnamesisk betyr at jeg var en hore? Men samtidig så er jeg ikke helt sikker på om det var singleten, for da jeg tok på meg en langermet fortsatte de å smile/le av oss.

Dersom man er av den typen som er glad i å gifte seg etter første møtet, er ankomsthallen i Hanoi en flott sted å starte. To menn vinket meg bort til der de satt og jeg fikk drops og beskjed om at jeg var beautiful. De spurte om hvor gammel jeg var og om jeg trivdes i Vietnam. Dersom man skal få seg nye venner er det jo alltid fint å dra noen gamle med seg, så da den ene lurte på hvem vennene mine var vinket jeg Siri og Ragnhild bort til meg, som til da hadde stått å ledd seg skakke fra to meters avstand. Ragnhild hadde ikke så lyst til å møte nye kulturer, men Siri kom springende. Vift med et sukkertøy og Siri er klar. Vi fikk begge tilbud om ring på fingeren, men da de begynte å ta hverandre i hånden fant vi ut at det var på tide å leke litt med bagasjetrallen igjen.

Siri, Ragnhild og Annikas reisedagbok del 4