Det var en gang Magnus og Eva Kristine skulle ut for å utforske verden, eller nærmere bestemt Hanoi. Magnus kom med en god idé om at de skulle slå kron og mynt ved hvert gatehjørne, slik at det ble overlatt til tilfeldighetene hvor de skulle gå. Eva Kristine syntes dette hørtes artig ut, og dermed gjorde de det på den måten. Siden ingen hadde kronstykker, fant Magnus en Euro-mynt, så det ble med å slå dronning Beatrice av Nederland og EU-landene.
Før solen stod opp den morgenen de skulle begynne sitt store eventyr var de to oppdagerne våkne, og etter å ha forsert sovende respesjonister og en nesten stengt port, kunne de endelig reise ut for å oppdage verden. Etterhvert som gatene ble trangere og trangere, begynte nok Magnus å få bange anelser, men Eva Kristine var klar for mer, og drog han med inn i en ennå mer luguber gate enn den forrige. Etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom de frem til et marked. Der traff Eva Kristine en koselig gammel dame som hun ville ta bilder av.
Damen syntes det var stor stas å få besøk av Eva Kristine, og etterhvert satt hun igjen med både navnet og adressen til den trivlige damen. Magnus på sin side holdt seg litt i bakgrunnen, men etter en stund begynte også han å fotografere den gamle damen. De takket og bukket for at hun var så hyggelig, og trasket videre.
Plutselig kom den lille trollungen Emma sprettende, for hun ville også være med på eventyr. "Åkei da" sa de to oppdagerene i kor, og dermed var de tre stykker på leting etter nye kulturer og opplevelser. Etter nok en luguber gate kom det store stygge bymonsteret frem fra en trang bakgate og jaget bort de tre reisende, men selv om han var stor og stygg, kom de seg unna.
Monsteret var nok ruset på et eller annet, for like ved der han bodde så vi to sprøyter på bakken, begge store nok til å romme en durablig coctail. "Huffameg" sa Emma, "dette likte jeg ikke noe særlig, jeg tror jeg går hjem". Og dermed gjorde hun det. Magnus og Eva Kristine var atter alene, og hadde endelig gått seg bort, som var et av eventyrets hovedmål. Dermed ringte de til den store guruen i fjellene, Ivar, for å fortelle at de hadde gått seg vill, men at de hadde det fint. Etter at røyksignalet var sendt, fant de ut at de allikevel visste hvor de var og noen minutter senere kom de frem til det stedet de skulle gjøre seg fete (Little Hanoi), og der var det fest som vanlig. Etter å ha spist seg gode og mette, bestemte de seg for å vende snutene hjemover til "the rising dragon", og snipp, snapp snute, så var eventyret ute.
Det var en gang Magnus og Eva Kristine skulle ut for å utforske verden, eller nærmere bestemt Hanoi. Magnus kom med en god idé om at de skulle slå kron og mynt ved hvert gatehjørne, slik at det ble overlatt til tilfeldighetene hvor de skulle gå. Eva Kristine syntes dette hørtes artig ut, og dermed gjorde de det på den måten. Siden ingen hadde kronstykker, fant Magnus en Euro-mynt, så det ble med å slå dronning Beatrice av Nederland og EU-landene.
Før solen stod opp den morgenen de skulle begynne sitt store eventyr var de to oppdagerne våkne, og etter å ha forsert sovende respesjonister og en nesten stengt port, kunne de endelig reise ut for å oppdage verden. Etterhvert som gatene ble trangere og trangere, begynte nok Magnus å få bange anelser, men Eva Kristine var klar for mer, og drog han med inn i en ennå mer luguber gate enn den forrige. Etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom de frem til et marked. Der traff Eva Kristine en koselig gammel dame som hun ville ta bilder av.
Damen syntes det var stor stas å få besøk av Eva Kristine, og etterhvert satt hun igjen med både navnet og adressen til den trivlige damen. Magnus på sin side holdt seg litt i bakgrunnen, men etter en stund begynte også han å fotografere den gamle damen. De takket og bukket for at hun var så hyggelig, og trasket videre.
Plutselig kom den lille trollungen Emma sprettende, for hun ville også være med på eventyr. "Åkei da" sa de to oppdagerene i kor, og dermed var de tre stykker på leting etter nye kulturer og opplevelser. Etter nok en luguber gate kom det store stygge bymonsteret frem fra en trang bakgate og jaget bort de tre reisende, men selv om han var stor og stygg, kom de seg unna.
Monsteret var nok ruset på et eller annet, for like ved der han bodde så vi to sprøyter på bakken, begge store nok til å romme en durablig coctail. "Huffameg" sa Emma, "dette likte jeg ikke noe særlig, jeg tror jeg går hjem". Og dermed gjorde hun det. Magnus og Eva Kristine var atter alene, og hadde endelig gått seg bort, som var et av eventyrets hovedmål. Dermed ringte de til den store guruen i fjellene, Ivar, for å fortelle at de hadde gått seg vill, men at de hadde det fint. Etter at røyksignalet var sendt, fant de ut at de allikevel visste hvor de var og noen minutter senere kom de frem til det stedet de skulle gjøre seg fete (Little Hanoi), og der var det fest som vanlig. Etter å ha spist seg gode og mette, bestemte de seg for å vende snutene hjemover til "the rising dragon", og snipp, snapp snute, så var eventyret ute.
1 kommentar:
Liten hilsen til Eva Kristine =)
Høres ut som du har det fantastisk morro og spennende. Skulle ønske det var meg som var på tur. Ha en fortsatt fin tur=)
Legg inn en kommentar