Etter hardt gavepress hjemmefra fant Ragnhild og Annika ut at de skulle på gavetokt i Hanois gater. Men det er jo sånn at når du leter etter gaver til andre, finner man alltid masse fint til seg selv. Ragnhild fant ut at de skulle inn i en butikk hvor de solgte alt fra spisepinner til tøfler. Og plutselig ser de rett inn i vakre barndomsminner med teselskap, bortsett fra at dette var sett for voksne. To nydelige tesett stod og strålte mot dem og etter å ha overbevist seg selv om at det var kjempe lurt å kjøpe to hele sett, med brett og alt, kjøpte de stolt hvert sitt tesett. “Dette kommer nok mor til å bli imponert over, sånn at vi kan bytte ut det fra kreta.” De fikk det pakket ned i en stor pappeske og gikk fornøyde tilbake til hotellet.
Problemet var jo selvfølgelig at å drasse med seg en stor pappeske sammen med resten av bagasjen som allerede var overfylt av fantasiske skatter de hadde handlet i Sapa, ikke var så gunstig. Men med friskt mot fikk de settene til slutt med på nattbussen, som var en buss som fikk fengselet i Guantanamo til å virke som et trivelig sted. Etter 23 timer på herligheten kom de frem til hotellet og fikk med seg settet inn i resepsjonen. Det var da det begynte å gå skeis. Ragnhilds armmuskler måtte kapitulere så settet ble stående igjen i trappen. “Vi kan jo bare gå å hente det etterpå..” TROR IKKE DET. For da de kom tilbake til åstedet var alt borte. Febrilskt prøvde de å mime at noen hadde stjålet settet deres til resepsjonisten som henviste oss til baren dersom vi ville ha te. Siri som hadde vært for kul for tesett lo rått av dem da de med halen mellom beina kom tilbake til rommet. Neste dag spurte de igjen, men fikk samme anbefaling om at earl grey var et utmerket valg. Antageligvis skjønte hun hva de mente, men Vietnam er et korrupt land, så nå er Ragnhild og Annika sikre på at det sitter noen smådjevler på bakrommet og drikker te av kanskje det vakreste tesettet som finnes.
-annika
Problemet var jo selvfølgelig at å drasse med seg en stor pappeske sammen med resten av bagasjen som allerede var overfylt av fantasiske skatter de hadde handlet i Sapa, ikke var så gunstig. Men med friskt mot fikk de settene til slutt med på nattbussen, som var en buss som fikk fengselet i Guantanamo til å virke som et trivelig sted. Etter 23 timer på herligheten kom de frem til hotellet og fikk med seg settet inn i resepsjonen. Det var da det begynte å gå skeis. Ragnhilds armmuskler måtte kapitulere så settet ble stående igjen i trappen. “Vi kan jo bare gå å hente det etterpå..” TROR IKKE DET. For da de kom tilbake til åstedet var alt borte. Febrilskt prøvde de å mime at noen hadde stjålet settet deres til resepsjonisten som henviste oss til baren dersom vi ville ha te. Siri som hadde vært for kul for tesett lo rått av dem da de med halen mellom beina kom tilbake til rommet. Neste dag spurte de igjen, men fikk samme anbefaling om at earl grey var et utmerket valg. Antageligvis skjønte hun hva de mente, men Vietnam er et korrupt land, så nå er Ragnhild og Annika sikre på at det sitter noen smådjevler på bakrommet og drikker te av kanskje det vakreste tesettet som finnes.
-annika
1 kommentar:
du vet vel hva jeg ønsker meg, annika? det er blått og fåes kjøpt i tyskland også. lurer på om de har en sånn en der som kan representere vietnamesere?
Legg inn en kommentar