Når man hører ordet nattbuss hopper man ikke akkurat opp og ned av glede, men man tenker at jaja vi får vel sove og siden det er nattbuss er det sikkert OK standard. Skal du ta nattbuss i Vietnam må du endre den holdningen. Vi ankommer en buss som lukter mugg og du legger deg ned i en seng (hvis man kan kalle det det) og marinerer deg i hundre andre personers avlagte midd. Jeg fikk ikke sove et sekund og kan sverge på at jeg merket at skabben kom smygende sånn at jeg og Ragnhild klødde os i hjel hele natten.
Når jeg først er inne på bussens fasiliteter må jo selvsagt doen nevnes. I vietnam er det tydeligvis in å ikke ha lås på døren, og selve doen manglet alt annet enn et hull i gulvet som man måtte balansere på hver side av. At bussjåføren hadde fått lappen i posten gjorde at det å gå på do ble en ekstremsport for de ekstreme og dopapir kunne du se langt etter.
Jeg har mistanke om at bussjåføren var torturmester ved konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig i sitt tidligere liv, for det som skulle være en busstur på 12 timer utvidet han gladelig til en heisatur på 23 timer. Flott.
Bussen var stappfull av mange andre svette backpackere og annet rusk. Eva Kristine våknet opp mellom to snorkende vietnamesere og syntes merkelig nok at det ikke var så stas. Den eneste som så ut til å kose seg var Sivjo, som endelig hadde full oversikt der hun lå øverst og helt forrerst i bussen. Hadde jeg spurt henne hva JC og Siri gjorde i underkøya er jeg sikker på at jeg kunne gi meg en lang avhandling.
Når jeg først er inne på bussens fasiliteter må jo selvsagt doen nevnes. I vietnam er det tydeligvis in å ikke ha lås på døren, og selve doen manglet alt annet enn et hull i gulvet som man måtte balansere på hver side av. At bussjåføren hadde fått lappen i posten gjorde at det å gå på do ble en ekstremsport for de ekstreme og dopapir kunne du se langt etter.
Jeg har mistanke om at bussjåføren var torturmester ved konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig i sitt tidligere liv, for det som skulle være en busstur på 12 timer utvidet han gladelig til en heisatur på 23 timer. Flott.
Bussen var stappfull av mange andre svette backpackere og annet rusk. Eva Kristine våknet opp mellom to snorkende vietnamesere og syntes merkelig nok at det ikke var så stas. Den eneste som så ut til å kose seg var Sivjo, som endelig hadde full oversikt der hun lå øverst og helt forrerst i bussen. Hadde jeg spurt henne hva JC og Siri gjorde i underkøya er jeg sikker på at jeg kunne gi meg en lang avhandling.
-annika
2 kommentarer:
jeg er så glad du overlevde denne turen kjære. jeg skal holde deg i hånda på helsestasjonen en dag når du er hjemme her, så skal vi sjekke deg for alt. skabb, klamydia, hiv og aids og alt som er. En uke til jeg ser deg min kjære!
Eg skal i vert fall ikkje klage meir over vår stakkars lille tur med fly på ti timer frå Paris til Cuba....
Legg inn en kommentar