Alle kjenner den forferdelige historien om jødeutryddelsene under andre verdenskrig, og tenker med gru på at det kun skjedde for 70 år siden. Men det mange desverre ikke vet om, er at kambodsjas befolkning har opplevd mye av det samme, bare at det skjedde for kun 30 år siden. I 1975 styrtet Røde Khmer den kambodanskje prinsen, og satte i gang et 4 år langt terrorvelde, basert på hardt tvangsarbeid i rismarkene, og et system uten penger eller statlige goder. Dagen etter vi var kommet til Kambodsja skulle vi se nærmere på denne mørke delen av landets historie.
Først skulle vi reise ut av Phnom Penh, for å besøke The KIlling Fields. Dette er et område som regimet brukte for å utrydde de personene de så på som fiender. Med fiender mente de, alle intelektuelle, religiøse, politisk aktive eller fritenkende mennesker. Dessuten førte Røde Khmers leder, Pol Pot, en "ta det onde ved rota-politikk" og dermed drepte de ikke bare de personene det gjalt, men også hele familien til denne personen. Til og med babyer ble brutalt drept og The Killing Fields er i dag et monument for alle livene som gikk tapt under regimet.
Da vi kom til The Killing Fileds ble vi møtt av en guide, som på beste flyvertinne-vis, guidet oss rundt i dødsmarkene. Det første vi fikk se da vi ankom, var et stort tempel med hundrevis av hodeskaller og knokler plassert i 17 etasjer i tempelet.
De 17 etasjene representerte den 17 april 1975, da det hele begynte. Alle beinrestene var bare en liten del av det de har gravd opp ute på markene, som består av 86 massegraver! Den største graven hadde hele 450 ofre!
Mens vi vandret blandt gropene som en gang var 6 meter dype massegraver, kunne vi se klær og benrester stikke opp fra stien vi fulgte. Det satte virkelig en støkk i hele gjengen, og stillheten som hadde lagt seg over oss ble enda mer trykkende. I The Killing Fields står et stort tre, dette treet brukte Pol Potts menn til å slå i hjel spedbarn. Dette ble gjort ved å holde de i ankelen og slå de mot treet. Hvis de ønsket å more seg, kastet de barna opp i luften, og enten spiddet de på bajonettene sine, eller skjøt på dem. I en av de siste massegravene som ble utgravd på 80-tallet, oppdaget forskerene at likene ikke hadde hoder. Disse ofrene hadde fått hodet saget av, ved hjelp av en type kaktusplante med svært taggete grener som vokser i området. Det kunne ta hele 10 minutter før offeret døde.
Etter å ha vandret rundt, tatt noen bilder, eller bare sittet og tenkt, gikk vi tilbake til minibussen for å reise tilbake til Phnom Penh. Der skulle vi besøke Toul Sleng fengselet, eller S:21, som var et stort fengsel der partiets fiender ble brakt til for å avhøres og dømmes.
Toul Sleng var en tidligere High School i Phnom Penh, som partiet overtok, og gjorde om til et torturfengsel. Området består av 4 bygg, som i dag er gjort om til et museum. Etter å ha betalt billett, unne vi gå rundt på egenhånd for å se på fengselet. Utenfor byggning A, ligger det 14 hvite graver, som er gravene til "The Last 14 Victims" og inne i byggning A, var rommene gjort om til spesialceller, som var beregent på opposisjonsledere, og andre politiske ledere som arbeidet mot partiet. Inne i hvert rom, stod det en seng, og over hver seng hang det et bilde av den fangen som ble torturert der. På noen av sengen la det også torturinstrumenter.
Selv om det var utrolig mange turister på S:21, var det en ubeskrivelig stillhet der. Utenfor byggning B, står et lekestativ, som minner om fortiden som skole fengselet en gang var. Ved siden av lekeapparatet, står det et større stativ, det var der noen av fangene ble hengt opp ned for å tortureres.
Inne i byggning B,C og D kunne vi se portrettbilder av alle som en gang hadde vært innom fengselet. Prosedyren var enkel, da du ankom ble du tatt bilde av, og ble dereter plassert på en celle. deretter var det bare å vente på å bli avhørt. Under avhøret ble du tvunget til å fortelle din biografi, og var det noe avhørslederene mente du ikke ville ut med, ble du torturert til du tilstod. Som regel hadde fangene aldri gjort noe galt, men på grunn av den forferdelige torturen fortalte de nettopp det fangevokterene ville høre. Deretter ble dommen din lagt frem, og du ble mest sannsylig sendt til The Killing Fields.
Byggning C er bevart, slik den var på 70-tallet. Der ligger trange mursteins-celler på rekke og rad, og for at fangevokterene skulle slippe å gå ut, var det hugget hull i veggene.
En av de få overlevende fra fengselet var kunstner, og han har malt flere bilder som henger til utstilling i fengselet, de beskriver hvordan han opplevde sin tid i fengselet, og den eneste grunnen til at han overlevde var at han kunne brukes som maler for partiet. Det var kun 7 personer som overlevde S:21, i motsetning til de 10 499 som ble sendt til henrettelse.
Det var en merkelig dag for oss alle. Og mange stilte seg spørsmålet, "hvorfor har vi ikke lært noe om dette i historietimene på skolen?"Magnus og Marthe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar